1. Innledning

Helsetilsynet valgte økonomisk rådgivning som tema for det landsomfattende tilsynet i 2024 og 2025.  Bakgrunnen for valg av temaet var de økonomiske utfordringene mange i Norge har stått i de siste årene. Det har skjedd endringer i norsk økonomi som bryter med en langsiktig trend med stabile priser og forutsigbarhet. Levekostnadene har blitt høyere, og dette har særlig rammet utsatte grupper som de med lavinntekt og vanskelige levekår (Lavinntekt og levekår i Norge: Tilstand og utviklingstrekk – 2022 Arbeids- og velferdsdirektoratet).

Forbrukerforskningsinstituttet SIFO (OsloMet) har kalt perioden med unormalt høy prisstigning for dyrtid (SIFO Rapport 3-2023 s. 9). I rapporten oppgir SIFO at siden dyrtiden begynte, har det vært en markant nedgang i det økonomiske trygghetsnivået blant norske hushold. SIFO påpeker at konsekvensene av dyrtiden ikke har vært jevnt fordelt. De som har blitt hardest rammet er de som har lavinntekt, barnefamilier, hushold med usikre arbeidskontrakter, de som ble rammet økonomisk under pandemien, stønadsmottakere og alvorlig syke (SIFO-rapport 8, 2022). 

Økonomisk rådgivning er et fagområde hvor Arbeids- og velferdsdirektoratet, statsforvalterne og Nav-kontorene har jobbet med kompetanseutvikling i mange år. Det er likevel et område hvor det er risiko for svikt. Helsetilsynet gjennomførte en risikovurdering av sosiale tjenester i Nav i 2020-2021. Her ble opplysning, råd og veiledning rangert som nummer tre for høyest risiko for svikt. Økonomisk rådgivning ble trukket fram som sårbart fordi det er ressurskrevende og forutsetter spisskompetanse.

Samtidig som tilsynet har blitt gjennomført, har Oxford Research på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet gjort en kartlegging av tilgjengelighet og kvalitet på økonomisk rådgivning i Nav-kontorene (Oxford Research 2024/12). Vi sammenligner noen av funnene fra forskningsrapporten med resultatene fra dette tilsynet i rapportens kapittel 8.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som gis etter § 17 i lov om sosiale tjenester i Nav. Tjenesten er et lavterskeltilbud. Den skal være tilgjengelig for personer som trenger hjelp til å forebygge eller løse økonomiske problemer. Det er ikke et vilkår at brukeren skal motta økonomisk sosialhjelp for å ha rett på økonomisk rådgivning. Tjenesten inngår som en del av Nav-kontorets sosialfaglige arbeid, og formålet er både å forebygge økonomiske problemer, avhjelpe akutte vansker og bidra til mer varige løsninger.

Nav-kontorene har organisert den økonomiske rådgivningen på ulike måter. Mange Nav-kontor har ansatt egne økonomiske rådgivere. Arbeidet med de tyngste gjeldsrådgivningssakene kan være krevende, og enkelte steder er det etablert interkommunale samarbeid om økonomisk rådgivning. I opplærings- og veiledningsmateriellet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, er det vanlig å dele opp økonomisk rådgivning i tre tiltaksnivåer:

• Tiltak rådgivningsnivå 1 – forebygging/betalingsvansker
• Tiltak rådgivningsnivå 2 – midlertidig betalingsudyktighet
• Tiltak rådgivningsnivå 3 – varig betalingsudyktighet