6. Svikt i praksis hang ofte sammen med svikt i styring og ledelse

I de tilsynene hvor statsforvalterne avdekket svikt i den økonomiske rådgivningen, undersøkte de om svikten i praksis hang sammen med svikt i styring og ledelse.

Flere rapporter viser at ledelsen ikke hadde tilstrekkelig kontroll med om tjenesten økonomisk rådgivning var forsvarlig. Statsforvalterne pekte på manglende risiko- og sårbarhetsanalyser, manglende systematisk evaluering av tjenesten, manglende bruk av avvikssystemer, få eller ingen tiltak for å kontrollere om praksis fulgte lovkravene, og manglende oppfølging av om brukerne faktisk fikk den hjelpen de hadde krav på. Det ble også pekt på at ledelsen ikke gjennomførte stikkprøver, vedtakskontroll, systematisk gjennomgang av saker eller annen kvalitetsoppfølging.

Eksempler på forholdet mellom svikt i praksis og svikt i styring og ledelse:

• Nav-kontorene hadde ikke systemer som sørget for at veilederne oppdaget personer med økonomiske problemer. Dette kunne ha sammenheng med at ledelsen ikke sørget for nok kompetanseutvikling og faglig støtte i tjenesten.
• Ledelsen hadde ikke sørget for at det var klart hvem som hadde ansvar for rådgivningen på de ulike nivåene. Statsforvalterne beskrev at dette skapte ulik praksis mellom ansatte og avdelinger.
• Ledelsen sørget ikke for rutiner som krevde at rådgivningen skulle dokumenteres i kontorets fagsystem. Ledelsen hadde dermed ikke mulighet til å kontrollere om hjelpen som blir gitt var forsvarlig.

Statsforvalterne beskriver at i noen kommuner framsto den økonomiske rådgivningen som personavhengig og svakt integrert i Nav-kontorets ordinære arbeid. Den var ikke forankret som en felles oppgave i hele kontoret, og koblingen til øvrig arbeid i Nav-kontoret var svak. Dette førte til at den økonomiske rådgiveren fikk et uforholdsmessig stort ansvar for hvordan tjenesten fungerte. I tilsynet har det vært eksempler på at økonomisk rådgivning i stor grad er knyttet til én gjeldsrådgiver. Dette gjorde tjenesten sårbar, særlig hvis kontoret samtidig hadde utfordringer knyttet til sykefravær og turnover.

I noen kommuner var økonomisk rådgivning delvis lagt utenfor den ordinære organiseringen i Nav-kontoret. Statsforvalterne fant eksempler på at økonomisk rådgivning både lå til Nav-kontoret og til andre kommunale enheter, for eksempel til boligkontoret, og at disse tjenestene ble styrt av ulike kommunalsjefer. Det var eksempler på at tjenesten kunne ligge utenfor Nav-kontorets vanlige styrings- og/eller møtestruktur, og at de brukte datasystemer som Nav-leder ikke hadde tilgang til.