2. Hvordan ble tilsynet gjennomført?

Økonomisk rådgivning er en viktig oppgave i Nav-kontorene. I tilsynet undersøkte statsforvalterne om kommunen ved Nav-kontoret ga økonomisk rådgivning til personer i krevende økonomiske situasjoner med behov for tjenesten. Tilsynet har undersøkt tre hoveddeler av tjenesten.

Figuren nedenfor viser hvilke temaer som ble undersøkt i tilsynet:

Figur: Tilgjengelig tjeneste: Identifisere behov /Tilpasset informasjon / Dokumentere muntlig søknad – Beslutning og oppstart: Vedtak med frist for oppstart / Oppstart – Oppfølging: Kartlegging / Tilpassede tiltak

Før statsforvalterne startet opp tilsynene i Nav-kontorene, utarbeidet Helsetilsynet veiledningsmateriell. Veiledningen ga statsforvalterne informasjon om lovgrunnlaget for tilsynet, hva de skulle undersøke og om tilsynsmetoden. Veiledningen ga også praktisk veiledning i hvordan statsforvalterne skulle planlegge og gjennomføre tilsynet.

Helsetilsynet fikk mange innspill til arbeidet med veiledningsmateriellet. Vi opprettet en drøftingsgruppe med ansatte hos fire statsforvaltere, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Statsforvalteren i Vestland, Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Innlandet. Vi gjennomførte møter med ansatte i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne- og familiedepartementet (avdelingen som har ansvar for forbrukerpolitikk).

Statsforvalterne brukte systemrevisjon som metode da de gjennomførte tilsynene. Systemrevisjon egner seg til å undersøke om tjenestene har en systematisk styring (internkontroll) som sikrer at brukerne får forsvarlige tjenester. I dette tilsynet undersøkte statsforvalterne Nav-kontorenes praksis gjennom ulike kilder som blant annet:

• egenrapportering om Nav-kontorenes/kommunenes styringssystem (internkontroll)
• intervju med brukere, ansatte og ledere
• gjennomgang av saksmapper

Statsforvalterne vurderte funn fra disse kildene opp mot kravene i tilsynet. Etter at tilsynet var ferdig, beskrev statsforvalterne resultatene i en tilsynsrapport.

Dersom statsforvalterne fant lovbrudd i tilsynet, ble dette fulgt opp ved at det ble varslet og vedtatt et pålegg om retting overfor kommunen. Statsforvalteren fulgte opp at tjenestene gjorde de nødvendige forbedringene slik at praksis ble i samsvar med lovgivningen.

Kommunen kunne klage på påleggene. Ingen av kommunene som fikk vedtak om pålegg i dette tilsynet klaget på påleggene.

Statsforvalterne førte tilsyn med til sammen 68 Nav-kontor i alle landets fylker. Flere av Nav-kontorene var del av interkommunalt samarbeid/vertskommunesamarbeid.

Statsforvalterne avgjorde selv hvilke Nav-kontor de førte tilsyn med, og de valgte ut Nav-kontorene på bakgrunn av lokal kunnskap om risiko for svikt. Dette kan føre til at de har funnet mer svikt enn om utvalget hadde vært tilfeldig. Funnene i oppsummeringsrapporten gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av forholdene på landsbasis.

Framstillingen i oppsummeringsrapporten gir et samlet bilde av tilstanden på undersøkelsestidspunktet i de aktuelle Nav-kontorene. Antallet Nav-kontor er stort nok til at funnene gir et inntrykk av utfordringene som finnes i Nav-kontorenes praksis.

Brukernes erfaringer med tjenestene er en sentral del av faktagrunnlaget i tilsynene. Erfaringene er viktige for at tilsynet skal være relevant og bidra til forbedring. I hvert tilsyn intervjuet statsforvalterne mellom 5-10 brukere, avhengig av kommunestørrelse. Brukerintervjuene var anonyme, og det var ikke kjent for Nav-kontorene hvilke brukere statsforvalterne intervjuet.

Denne oppsummeringsrapporten er en sammenstilling av funn fra tilsyn med lovbrudd slik de blir presentert i tilsynsrapporter fra statsforvalterne til kommunene. Vi har brukt Helsetilsynets KI-modell Nova som et hjelpemiddel i oppsummeringen av tilsynsrapportene.

Tilsynsrapportene er skrevet for et annet formål enn oppsummering. Formålet med tilsynsrapportene er først og fremst å gi en tilbakemelding til kommunen om resultatet av tilsynet. Av den grunn er rapportene ulike, og inneholder ikke alltid samme type informasjon. Det gjør det vanskelig å nøyaktig tallfeste mange av funnene i en oppsummering på nasjonalt nivå. Funnene vi gjengir i denne oppsummeringsrapporten er vanlige i de Nav-kontorene som fikk lovbrudd.

I oppsummeringen har vi brukt sitater fra tilsynsrapportene for å illustrere typiske funn. I sitatene har vi anonymisert hvilket Nav-kontor som er omtalt. Dette er fordi vi ønsker å synliggjøre hva som kan svikte i Nav-kontorenes praksis på landsbasis, og ikke knyttet til det enkelte kontor. Dessuten har alle Nav-kontorene som fikk påvist lovbrudd, i etterkant gjennomført forbedringsarbeid for å rette lovbruddene. Praksis på disse kontorene kan derfor ha endret seg siden statsforvalterne var på tilsyn. Alle tilsynsrapportene er publisert på Helsetilsynets hjemmeside.

Det er kommunen som er ansvarlig for at tjenesten økonomisk rådgivning skal være forsvarlig. I de fleste tilfeller, ligger tjenesten til Nav-kontoret.  I tilsynsrapportene bruker statsforvalterne både «kommunen» og «Nav-kontoret» for å beskrive tilsynsobjektene. I denne rapporten bruker vi både «kommunen» og «Nav-kontoret» ut fra hva som er mest naturlig i den konteksten det omtales. Der vi bruker «Nav-kontoret» mener vi «de kommunale tjenestene i Nav-kontoret», men dette har vi forkortet til «Nav-kontoret».

Kapittel 7 handler om tilsynet med Kompetansesenter for gjeldsrådgivning. Tilsynet ble gjennomført av Statsforvalteren i Trøndelag. Kapitlet er skrevet av juridisk seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Statsforvalterne gjennomførte til sammen 68 tilsyn. 44 Nav-kontor hadde minst ett lovbrudd. Det var lovbrudd i 65 prosent av tilsynene. Lovbrudd forekommer i alle tre hoveddelene som ble undersøkt i tilsynet. Det samme Nav-kontoret kan ha flere lovbrudd fordi det kan være lovbrudd i ulike deler av tjenesteforløpet.