Sammendrag

Helsetilsynet valgte økonomisk rådgivning som tema for det landsomfattende tilsynet i 2024 og 2025. Statsforvalterne undersøkte om Nav-kontorene ga økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon som hadde behov for tjenesten.

Færre lovbrudd enn i tidligere landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i Nav

Statsforvalterne fant færre lovbrudd i dette landsomfattende tilsynet enn i tidligere tilsyn med sosiale tjenester i Nav. Helsetilsynet mener dette kan ha sammenheng med at Arbeids- og velferdsdirektoratet og statsforvalterne over flere år har tilbudt Nav-kontorene kompetansehevende tiltak.

Tilsynet omfattet 68 Nav-kontor. Ved 44 av dem ble det avdekket minst ett lovbrudd – tilsvarende 65 prosent av tilsynene. Lovbrudd ble funnet i alle de tre undersøkte delene av tjenesteforløpet: tilgjengelighet, beslutning og oppstart, og oppfølging. Kontorene var valgt ut fra statsforvalternes kunnskap om risiko for svikt, og resultatene er derfor ikke representative for alle Nav-kontor.

Nav-kontoret fanget ikke alltid opp behovet for økonomisk rådgivning

Tilsynet viser at behov for økonomisk rådgivning ikke alltid blir oppdaget tidlig nok, og at hjelpen ikke alltid kommer raskt i gang. Ansvar og oppgaver på de ulike tiltaksnivåene er flere steder uklare; særlig den tidlige delen av tjenesten fremstår som sårbar. Utfordringene i tjenesten gjelder særlig på tiltaksnivå 1 og 2, altså den delen av tjenesten som skal fange opp og håndtere enklere økonomiske problemer. Økonomiske vansker må ses i sammenheng med brukerens øvrige situasjon, og flere tilsynsrapporter viser at barns behov ikke ble systematisk kartlagt i saker som gjaldt barnefamilier. Rapporten understreker betydningen av både forvaltningskompetanse, sosialfaglig oppfølging og vurderinger av barnets beste.

Uten vedtak blir det uklart hvilken hjelp brukeren får, og hen fratas mulighet til å klage

Mange av lovbruddene gjaldt forvaltningsmessige krav. Nav-kontorene fattet ikke alltid vedtak om økonomisk rådgivning og dokumenterte ikke alltid oppfølgingen i brukerens journal. Manglende vedtak kan gjøre det uklart for brukeren hvilken hjelp som er innvilget og frata brukeren muligheten til å klage. Manglende journalføring svekker muligheten til innsyn og gjør det vanskeligere for ledelsen å kontrollere tjenesten.