Hopp til hovedinnhold
Innhold 8 Tilsynsmyndighetenes kommentar til innføringsprosjektet

Meny

Innhold 8 Tilsynsmyndighetenes kommentar til innføringsprosjektet

8. Tilsynsmyndighetenes kommentar til innføringsprosjektet

Tilsynsmyndighetene finner grunn til å bemerke at forsvarlig innføring og bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenesten krever omfattende vurderinger fra et klinisk perspektiv, hensyn til informasjonsflyt og samhandling i pasientforløp, samt god forståelse av lokale forhold. Slike vurderinger må inngå som en del av prosessen ved innføring og endring av IKT-systemer, og som en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet.

Tilsynsmyndighetene er kjent med at innføring av IKT-systemer som utvikles og leveres av tredjepart er kompliserte, og innspill fra virksomheten kan ikke alltid tas til følge. Vurderinger som gjøres i forkant av at nye løsninger og teknologi blir tatt i bruk er derfor ekstra viktige. Slike vurderinger kan bidra til at virksomheten kan utforme og iverksette kompenserende tiltak, og dermed redusere faren for at uønskede hendelser inntreffer og får negative konsekvenser for pasientene. Forsvarlige løsninger forutsetter at leverandør og virksomhet samarbeider og har felles situasjonsforståelse.

Vi oppfatter at innføringen av Helseplattformen har satt St. Olavs hospital i en krevende posisjon. Konsensusmodellen som ligger til grunn for prosjektstyringen, medfører at helseforetak som plikter til å gjennomføre sitt arbeid på en forsvarlig måte, blir bundet av avgjørelser i andre virksomheter. Helse Midt-Norge RHF har som majoritetseier av Helseplattformen AS mulighet til å påvirke valgene som tas. Det regionale helseforetaket bør etter vårt syn ta en aktiv rolle for å sørge for prioritert feilretting og endring slik at pasientbehandlingen ved St. Olavs hospital kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Tilsynsmyndighetene anbefaler at aktørene blir enige om hvordan slike situasjoner kan løses, der risiko for svikt i pasientbehandlingen blir gitt stor vekt.

Til slutt vil tilsynsmyndighetene kommentere at endringer i helsesektoren ofte er komplekse, og det er av flere grunner naturlig å forvente en økt risiko for svikt i endringsperioden. Oppstartsvansker er ikke ukjente i store IKT-prosjekter i helsetjenesten. Feil ved innføring av IKT-systemer i andre regioner har også medført problemer med e-meldinger, og innføringen av medikamentkurvesystemer har vært spesielt utfordrende. En forsvarlig pasientbehandling avhenger av at ledere styrer sine virksomheter med en forståelse av hvor viktig informasjons- og kommunikasjonssystemer er for sektoren. Dette ansvaret eksisterer uavhengig av hvilket verktøy som er valgt.