1. Sammendrag

Helsetilsynet har siden desember 2019 tatt imot meldinger gjennom Internal Market Information System (IMI) om utenlandske helsepersonell som har fått begrensninger i eller mistet autorisasjonen. Fram til 3. oktober 2025 er det mottatt 17 232 meldinger.

Arbeidet med en gjennomgang av Helsetilsynets håndtering av IMI-meldinger startet da Helsetilsynet den 16. september 2025 mottok en liste fra VG over 28 leger som hadde mistet autorisasjonen i utlandet, men fortsatt hadde norsk autorisasjon da VG lagde listen. Toppledelsen oppfattet raskt at det forelå svikt i behandlingen av utenlandssakene. Ingen i ledelsen eller blant ansatte var på dette tidspunktet kjent med omfanget eller kompleksiteten av svikten. Forholdet ble oppfattet som en pasientsikkerhetsrisiko og saken ble høyt prioritert.

Helsetilsynet opprettet en arbeidsgruppe som skulle undersøke håndteringen av mottak og vurdering av meldinger, samt den videre oppfølgingen og behandlingen av sakene. Det ble leid inn to eksterne for å lede denne. Alle involverte i Helsetilsynet har prioritert et betydelig omfang av forespørsler, oversikter, statistikker og robotsøk. Mange endringer og tiltak er iverksatt løpende underveis. Funnene presenteres i denne rapporten.

Rapporten beskriver svikt i styring og ledelse av utenlandssaker. Dette gjelder mangelfulle risikovurderinger og mangler i den helhetlige styringen av sakene både fra toppledelsen og avdelingsledelsene. Det er avdekket svikt i rutiner på flere områder i behandlingen av meldingene. Det er funnet mangler i registrering og åpning av de innkomne meldingene, innhenting av og purring på supplerende opplysninger fra andre lands myndigheter, samt mangler i vurderinger og i registrering av saksutfall i Helsepersonellregisteret (HPR) og IMI.

Dette har ført til manglende eller ufullstendig tilsyn med helsepersonell som har eller har hatt tap eller begrensninger i autorisasjonen sin fra andre land. De har dermed hatt norsk autorisasjon i kortere eller lengre perioder og dermed har hatt mulighet for å praktisere i Norge. Dette har påført norske pasienter forhøyet risiko for å utsettes for uegnet helsepersonell.

Oppgaven med utenlandssakene er sammensatt og komplisert, og IMI som system har en rekke svakheter. I rapporten blir det gitt flere, konkrete råd om forbedringstiltak på kortere og lengre sikt.

Rådene går i hovedsak ut på å vurdere organiseringen av arbeidet og få en helhetlig styring og ledelse av oppgaven. Det er også råd om utvidelse av handlingsrommet som Helsetilsynet har i behandlingen av utenlandssaker.

Funnene viser behovet for en sikrere identifikasjon av helsepersonell på tvers av landegrenser samt forbedringer av IMI-systemet. Dette ville gjøre det enklere å følge opp helsepersonell som blir fratatt autorisasjonen i ett land og ønsker å jobbe i et annet land.

Rapporten omtaler forhold og tiltak som kan bidra til å hindre uegnet helsepersonell å jobbe i Norge. Dette, og andre forhold, er omtalt i rapporten og vil bli fulgt opp videre av Helsetilsynet.

Helsetilsynet har sendt statusoppdateringer om det pågående arbeidet til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), den 10. og 17. oktober 2025. Disse har vært basert på en løpende situasjonsforståelse. Denne rapporten samler funn, tiltak og vurderinger pr. 31. oktober 2025.